Refleksjonsspørsmål

  1. Hvilke situasjoner eller andre personer kan vekker skam hos deg, eller får deg til å føle at du ikke er bra nok.
  2. Opplever du at skam påvirker eller henger sammen med overspisingen din? På hvilke måte?
  3. Hvilken strategi fra skamkompasset kjenner du deg mest igjen i? Tilbaketrekning, angripe seg selv, unngåelse eller angripe andre? Bruker du én mest, eller varierer det?
  4. Er det noe du har gjort før som du har opplevd har vært nyttig for å håndtere skamfølelsen?
  5. Er det noen i livet ditt som du tror ville møtt deg med forståelse hvis du fortalte om noe du skammet deg over? Er det noe som gjør det vanskelig å dele?

Ut av skammen 

Vi anbefaler å se videoen først for at denne oppsummeringen skal være nyttig.

Mange tenker at hvis de skammer seg nok over kroppen sin eller måten de spiser på, vil de bli mer motiverte til å endre seg, men ofte fungerer det motsatt. Man kan skamme seg for at man overspiser og samtidig fortsette å overspise for å dempe skammen. Slik kan man havne i en ond sirkel. Det er derfor viktig å jobbe med skam når man jobber med overspisingsproblematikk.

Hva er skam?

Skam kan ofte oppleves som tanker om at;

  • jeg ikke er god nok

  • det er noe galt med meg

  • andre vil avvise meg hvis de ser hvem jeg egentlig er

Skam kan også merkes i kroppen som:

  • klump i magen

  • rødming eller varme

  • unngåelse av blikkontakt

  • lyst til å gjemme seg eller forsvinne/synke i gulvet

  • å føle seg liten

Skammens funksjon

Skam er en naturlig følelse som kan spille en viktig rolle i å beskytte vår tilhørighet.
Historisk har mennesker vært avhengige av andre mennesker for å overleve, enten for å jakte, sitte vakt når vi sover, eller holde liv i bålet om natten. Skam har kunnet hjulpet oss å oppdage når vi har gjort noe som truet relasjonene våre, så vi ble motivert til å gjøre opp for oss og reparere relasjonene. Slik kunne vi unngå å bli utstøtt fra «flokken», noe som før i tiden ville vært livsfarlig.

Problemet oppstår når skammen blir for sterk, varer for lenge eller dukker opp i situasjoner hvor den ikke er lengre er nyttig.

Skam dukker ofte opp i situasjoner hvor vi føler oss vurderte eller sammenligner oss med andre. Man kan også ha skam med seg fra;

  • mobbing eller utenforskap

  • kritikk i oppveksten

  • gjentatte opplevelser av avvisning

  • høye krav til seg selv

  • kroppsmisnøye

  • Opplevelser med vektstigma og diskriminering

HUSK: Følelser er ikke sannheter. Bare fordi du kjenner på skam betyr det ikke at du har gjort noe feil eller har noe å skamme deg over. Husk at hvis skammen handler om kroppen din, er det samfunnets holdninger og vektstigma som er problemet, ikke kroppen.

Skamkompasset

Skam er en følelse som av og til er vanskelig å kjenne igjen, men lettere å oppdage basert på hvordan vi reagerer på følelsen. En modell utviklet av Donald L. Nathanson kalt “Skamkompasset” beskriver fire vanlige strategier for hvordan man kan reagerer på skam:

Tilbaketrekning

  • isolere seg

  • unngå mennesker

  • avlyse planer

  • trekke seg unna situasjoner hvor man kan bli vurdert

Angripe seg selv

  • selvkritikk

  • gjøre seg selv liten

  • snakke seg selv ned

  • sette egne behov til side for andre og unngå å sette grenser

  • Vansker med å si nei, tar på seg all skyld

Unngåelse

  • overspising

  • alkohol/rusmidler

  • shopping

  • serier, mobil, videospill

  • perfeksjonisme

  • bagatellisering

Angripe andre

  • legge skylden på andre

  • gå i forsvar

  • bli sint eller kritisk

  • skyve skammen over på noen andre

Noen bruker mest av en strategi, men mange kan bruke flere, også samtidig.
Disse strategiene kan gi en kortvarig lettelse, men bidrar ofte til mer skam på sikt.

Øvelse: Motsatt handling

Skam får oss ofte til å gjøre det motsatte av det vi egentlig trenger. En nyttig strategi er derfor å øve på å gjøre den motsatte handlingen av det vi føler en trang til å gjøre.

Hvis du har en trang til å trekke deg unna

Prøv heller;

  • å møte mennesker

  • gå ut av huset, stå med rak rygg, ha blikkontakt

  • opprettholde avtaler

  • dele med noen du er trygg på hvordan du har det eller det du kjenner skam over.

Hvis du har en trang til å angripe deg selv

Prøv heller;

  • selvmedfølelse

  • snakke til deg selv slik du ville snakket til en god venn

  • minne deg selv på at det å gjøre feil er en del av det å være menneske

  • kommuniser grensene og behovene dine til andre

Hvis du har en trang til å unngå skammen

Prøv heller å;

  • legge merke til følelsen

  • sette ord på den

  • la den være der uten å flykte fra den

  • dele den med noen andre

  • la skamfølelsen komme og gå uten å prøve å kontrollere eller bli kvitt den

Hvis du har en trang til å angripe andre

Prøv heller;

  • stoppe opp, puste, telle til 10 før du reagerer

  • ta ansvar dersom det er nødvendig

  • møte andre med åpenhet fremfor forsvar

  • øv på å være sårbar

Skam vokser i det skjulte

Når vi skammer oss, får vi ofte lyst til å:

  • gjemme oss

  • isolere oss

  • holde alt hemmelig

Men det vi ofte trenger er det motsatte:

  • forståelse

  • aksept

  • kontakt med trygge mennesker

Når vi tør å være litt mer åpne, kan hjernen gradvis lære at vi ikke er i fare for å bli avvist eller utstøtt.

Skam er en av de sterkeste følelsene som kan opprettholde overspising. Selv om skam kan gi en kortvarig trang til å gjemme seg eller regulere følelsene med mat, bidrar disse strategiene ofte til enda mer skam på sikt. Ved å øve på motsatt handling ved å:

  • søke kontakt i stedet for å trekke seg unna

  • møte seg selv med selvmedfølelse

  • tåle følelsen uten å flykte fra den

kan man gradvis bryte skamsirkelen. Skam mister ofte noe av grepet når den deles med mennesker vi er trygge på, og når vi opplever at vi kan bli møtt med forståelse fremfor avvisning.

Andre ressurser

Artikkel om vektstigma

Kort video om mat og skamkompasset

En kort film om skam og selvkritikk

 

DEL 1 - Forstå overspising

DEL 2 - Forstå det som skjer i deg

DEL 3 - Møt deg selv på en ny måte

DEL 4 - Møt overspising på en ny måte