Refleksjonsspørsmål
- Syns du det er lett eller vanskelig å få tak i følelsene dine?
- Hvilke følelser synes du er vanskeligst å kjenne på eller håndtere?
- Hva pleier du å gjøre når du kjenner på sterke eller ubehagelige følelser?
- Tror du følelser kan spille en rolle i overspisingen din? På hvilken måte?
- Er det noen situasjoner eller belastninger som gjør det vanskeligere for deg å regulere følelsene dine?
Hvordan forstå følelser
De fleste av oss spiser på følelser våre innimellom. Vi feirer med mat, spiser noe godt når vi er lei oss eller småspiser når vi er stresset. Det er helt normalt. Utfordringen oppstår når mat blir den viktigste, eller eneste, måten vi har til å håndtere følelsene våre på.
Hvordan vi lærer regulering
Vi er født med følelser, men ingen bruksanvisning for å forstå de. Vi er derfor avhengig av voksne rundt oss til å hjelpe oss å lære.
Hvis vi som barn fikk hjelp til å:
- sette ord på og kjenne igjen følelsene våre
- bli trøstet når vi var lei oss
- erfare at følelser er lov
blir det ofte lettere å forstå og regulere følelsene våre som voksne.
Hvis vi derimot ble møtt med kommentarer som:
- «Slutt å gråte.»
- «Ta deg sammen.»
- «Ikke tenk på det”
- “ikke vær lei deg, kom vi spiser heller en is”
eller følelsene våre ble oversett eller distrahert bort, kan vi lære at følelser er noe som bør skjules, unngås eller dyttes vekk.
Mange som strever med overspising opplever også noe som kalles aleksitymi, også kalt følelsesblindhet, altså at man har vansker med å kjenne igjen og forstå egne følelser.
Følelser kan påvirke oss uten at vi merker det
Hvis vi ikke har opplevd at andre kan tåle eller akseptere følelsene våre, lærer vi oss ofte å dytte de unna. Da kan det over tid bli vanskeligere å forstå hva vi kjenner på. Noen ganger har det kanskje oppstått en følelse som har gitt en trang til å overspise, men så dytter vi automatisk følelsen så raskt unna at vi bare får med oss overspisingstrangen.
For eksempel:
Går forbi et speil → negativ tanke om kroppen → skam → trang til å spise
Følelsen, og av og til tanken, kan være så automatisk at vi nesten ikke legger merke til den. Vi legger bare merke til en plutselig trang til å overspise. Det gjør at vi kan gå glipp av viktig informasjon om hva vi trenger hvis vi bare dytter følelser vekk.
Følelser har en funksjon
Følelser kan ofte ha viktig informasjon om hva vi opplever og hvilke behov vi har.
For eksempel:
- Frykt: Noe oppleves utrygt.
- Sinne: Noe føles urettferdig eller en grense er overskredet.
- Tristhet: Vi har mistet noe, vi har blitt såret, dette er viktig for oss
- Skyld: Vi har gjort noe galt i en relasjon, såret noen.
Følelser motiverer oss også til handling. De kan få oss til å:
- søke støtte
- sette grenser
- beskytte oss
- reparere relasjoner
- ta vare på oss selv
Mat kan dekke følelsen, men ikke behovet
Når mat alltid brukes for å regulere følelser, kan de egentlige behovene bli stående udekket.
For eksempel:
- Ensomhet trenger ofte kontakt med andre eller at man bygger ut nettverket.
- Stress kan kreve pauser eller endringer i hverdagen.
- Urettferdig behandling kan kreve grensesetting.
- Behov for omsorg kan møtes på flere måter enn gjennom mat.
Derfor kan man spise store mengder mat uten å føle seg «mett» på det man egentlig trengte.
Hvordan forholde seg til ubehagelige følelser
Følelser kan være sterke og ubehagelige, men det betyr ikke at de er farlige. De er kroppens måte å få oppmerksomheten vår på. Følelser er heller ikke nødvendigvis sannheter. Det at noe føles skummelt betyr ikke alltid at det er farlig. Noen ganger kan følelsene være sterkere enn situasjonen tilsier, litt som en overfølsom brannalarm.
Mange dømmer ofte følelsene sine, og reagerer på følelsene med nye følelser.
For eksempel:
- «Jeg burde ikke være trist.»
- «Jeg er svak som er redd.»
- «Jeg burde ikke bli sint.»
Denne selvkritikken gjør ofte følelsene sterkere. Et mer hjelpsomt alternativ er å møte følelsen med aksept: «Det er forståelig at jeg kjenner dette akkurat nå.» Aksept betyr ikke at du trenger å like følelsen eller være enig med den, men at du anerkjenner at du føler på den akkurat nå, uten å dømme den eller deg selv, eller prøve å dytte den vekk.
To øvelser for å jobbe med følelser
Øvelse 1: Name it to tame it
Forskning viser at bare det å prøve å sette ord på en følelse kan gjøre den mindre intens. Det betyr ikke at du trenger å finne fasitsvaret på hvilke følelse det er, men bare det å utforske hva du kjenner på heller enn å dytte det vekke eller unngå det, kan være nyttig.
Hvis det er vanskelig å vite hva du føler, kan du fokusere på et og et aspekt:
Kroppen
Hva kjenner jeg i kroppen?
Er jeg anspent, varm, tung, klump i magen, på gråten, rastløs?
Tanker
Hvilke tanker går gjennom hodet mitt akkurat nå?
Er de tanker om bekymringer jeg har? grubler jeg over ting jeg har gjort/sagt? er det selvkritiske tanker?
Handlingsimpuls
Hva gjør følelsen at jeg får lyst til å gjøre?
Spise? Trekke meg unna? Gråte? Rope?
Du trenger ikke å finne de perfekte ordene, det viktigste er at du er nysgjerrig og prøve å sette ord på noe, om det så bare er; “jeg vet ikke hva jeg kjenner på”. Over tid og med trening blir det øfte lettere å få tak i og forstå hva man kjenner på.
Øvelse 2: Feel it to heal it
Noen følelser kan det være nyttig å handle på, mens andre følelser ikke har noen tydelig løsning. Da er ofte det beste å bare la de få komme og gå, uten å prøve å kjempe imot eller unngå de.
Når du legger merke til en følelse, prøv å la den få være der en liten stund.
Målet er ikke å bli kvitt følelsen, men å gi den litt plass og prøve å ha en nysgjerrig holdning. Følelser er litt som bølger, de kan stige og nå en topp, men så også avtar igjen og forsvinne dersom vi gir dem tid. For eksempel kan man av og til etter å ha grått ut eller snakket med noen om det som er vondt, føle seg bedre, selv om ingenting er endret.
Hvis det føles for overveldende å bare sitte i følelsen, kan du også gjøre en aktivitet som holder deg litt opptatt, men hvor du samtidig er tilstede og i kontakt med følelsen.
Du kan øve ved å:
gå en rolig tur uten distraksjoner
sitte i ro og høre på musikk
skrive ned tankene dine
tegne eller strikke
snakke med noen du stoler på om det du føler