Mat og følelser

Mat og følelser henger tett sammen. Vi har alle sett en film hvor hovedpersonen blir dumpet, for så å gå hjem og spise en stor boks med is. Vi kan spise for å trøste oss, eller fordi vi er stresset, men vi spiser også for å feire hendelser, kose oss eller belønne oss selv. Helt fra vi er født er amming ikke bare assosiert med næring men også med kontakt, varme og trygghet, og har en slags regulerende funksjon.

Dårlig på å håndtere ubehagelige følelser

Mange mener at vi blir dårligere og dårligere på å kjeder oss, og at vi alltid holder oss opptatt enten med mobil, med TV i bakgrunnen eller med podcaster når vi skal sove. Grunnen til dette kan være at vi synes det er ubehagelig å være alene med tankene og følelsene våre. Mange synes vonde eller ukomfortable følelser er vanskelig å forholde seg til, og prøver helst å distrahere seg fra de eller dytte de unna. Man kan gjøre det enten ved å scrolle på tiktok, se på netflix, spille videospill, shoppe, se porno, drikke alkohol, bruke rusmiddler eller andre metoder. På samme måte kan noen også bruke mat til å døyve og distrahere seg fra følelser. Det å bruke mat til å tidvis håndtere følelser, trenger ikke å være et problem, men man fort bli sårbar hvis dette er det eneste verktøyet man har.

Mange vonde følelser

Jo flere ubehagelige følelser man kjenner på, jo større blir behovet for ulike mestringsstrategier. En studie fant at kvinner som overspiste, rapporterte mer negative følelser som skuffelse eller å være såret på en daglig basis, enn det andre kvinner med samme vekt gjorde.¹ Ulike traumer, spesielt seksuelle traumer² og også mishandling i barndommen³, er vist å ha en sammenheng med overspising.

Foreldres håndtering av følelser

Vonde følelser trenger ikke alltid å være et problem, hvis man har gode mestringsstrategier for å håndtere følelsene. Slike strategier er man derimot ikke født med, og vi er avhengig av foreldre som kan hjelpe oss å kjenne igjen og utrykke følelser. Dessverre er det ikke alle barn som opplever å bli møtt på følelsene sine og heller blir fortalt «ta deg sammen», «ikke gråt», «gå på rommet til du har roet deg», eller «ikke vær så feig». Dette gir barnet lite rom til å faktisk føle på følelsene og utrykke de, og de lærer seg heller å dytte de unna. Noen foreldre bruker også mat for å håndtere følelsene til barnet, for eksempel: «ikke vær lei deg, kom så spiser vi en is istedenfor».

Redd for egne følelser

Noen studier viser at personer med overspisingsproblematikk skårer dårligere på emosjonelle bevisthet.⁴ Denne egenskapen handler om evne til å kjenne igjen og sette ord på følelser. Når man ikke får øvet på å kjenne igjen eller utrykke følelser, kan følelsene også oppleves mer fremmede og utrygge. Dette kan igjen føre til økt tendens til å hoppe rett til overspising med en gang man opplever en ukjent eller ukomfortabel følelse, istedenfor å bli i følelsen og utforske den.

Evne til å kjenne igjen kroppslige signaler

I begrepet emosjonell bevissthet ligger også evne til å kjenne igjen kroppslige signaler. De fleste av følelsene våre har kroppslige komponenter. Vi sier at man har en klump i halsen, sommerfugler i magen, eller føler seg anspent. Hvis man har utfordringer med å kjenne igjen kroppslige signaler og følelser kan man også forveksle sultfølelse med andre følelser som stress, utmattelse og tristhet. Personer som har et negativt kroppsbilde, kan også ha utfordringer med å være tilstede i egen kropp, som kan gjøre det enda mer utfordrende å få tak i hva man egentlig kjenner på.

Dårligere strategier

I tillegg til mye vonde følelser, har personer med overspisingsproblematikk også ofte færre eller mindre nyttige ferdigheter for å håndtere følelser.⁵ Mange håndterer følelsene med å undertrykke de, eller dytte de vekk, istedenfor å å kjenne på de. Dette kan føles bedre midlertidig, men følelsen vil ofte bare øke i intensitet, og man får heller ikke prosessert den eller tatt tak i hvilke behov følelsen utrykker. En annen strategi mange bruker er grubling.⁶ Da tenker man gjerne mye på hendelser som har skjedd, og prøver å finne svar på hvorfor ting har blitt som det har blitt. Det kan virke fornuftig, men mange kommer ofte inn en ond sirkel, hvor man blir sittende fast i fortiden eller man henger seg opp i at livet ikke er sånn som man føler de “burde” være.  

Relasjonelle følelser

Grafen⁷ under viser hvilke følelser personer hyppigst oppgav at de kjente på før en overspisingsepisode. Mange av følelsene er relasjonelle, altså følelser som kan oppstå i relasjoner til andre mennesker, for eksempel å føle seg sint, såret, ensom og skuffet.

Overspisingsproblematikk er assosiert med reduserte relasjonelle ferdigheter⁸ og forskning tyder på at følelser som oppstår i relasjoner til andre kan være ekstra utfordrende. På grunn av skam og lavt selvbilde, opplever en del at de kan ha utfordringer med å sette grenser og utrykke behov. Flere strekker seg langt for andre og kan ende opp med å føle seg tatt for gitt eller utnyttet. Hvis man er redd for avvisning eller konflikt, kan man unngå å kommunisere dette, og bruke mat for å døve følelser av irritabilitet og frustrasjon.

Ikke bare negative følelser

Selv om flere som overspiser har opplevd traumer og kjenner på vonde følelser, kan mange også overspise på mer hverdagslige følelser. Det kan være kjedsomhet, stress, trøtthet, rastløsthet og nervøsitet. En del kan også spise for å belønne seg selv, etter at man har komt seg gjennom en lang dag, eller for å feire at man har fått til noe. For noen med negativt selvbilde, kan det å gi seg selv mat være den eneste måten de har for å være god med seg selv.

Generelle tips

Til tross for at mange opplever at overspisingen skaper store problemer i hverdagen, er det viktig å huske på at overspisingen ofte har hatt en funksjon, og har på et tidspunkt gjerne vært den eneste eller beste måten man hadde for å håndtere følelsene og komme seg gjennom hverdagen. Det er derfor viktig å fokusere på å ikke bare fjerne eller slutte med overspisingen, men å bytte den ut med andre strategier for å håndtere følelser.