De fleste av oss kan tidvis føle at vi spiser mer enn vi burde, at vi ble litt for mett under julemiddagen, eller at vi trøstespiser på en vanskelig dag. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hva som egentlig regnes som overspising og når man burde bli bekymret.
Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse med sine egne konkrete kjennetegn som skiller den fra normal variasjon i spiseatferd. Følgende er de viktigste kriteriene for diagnosen overspisingslidelse, ifølge klassifikasjonssystemet ICD-11. ICD-11 er den internasjonale standarden for systematisk dokumentasjon og rapportering av sykdommer.
Tap av kontroll
En av de viktigste kriteriene for overspisingslidelse er en følelse av kontrolltap og under en overspisingsepisode vil det ofte føles umulig å styre hva eller hvor mye man spiser. Eksempler på dette kan være at man:
- Plutselig oppdager at man har begynt å spise uten å egentlig være klar over det.
- Føler at man går inn i en transe eller kobler helt ut mens man spiser.
- Opplever at når man først har begynt å spise er det nesten umulig å stoppe før man går helt tom for mat.
- Fortsetter å spise til tross for at man føler seg stappmett og kvalm.
- Føler på sterk uro og ubehag hvis man blir forhindret eller stoppet fra å overspise.
Til tross for at overspising kjennetegnes av kontrolltap rundt mat, kan en del oppleve at de planlegger overspisingsepisoder, og drar innom butikken med intensjon om å kjøpe inn mat for å overspise. Selv om dette kanskje ikke framstår som et kontrolltap, kan en del som over lengre perioder sliter med denne type overspisingsepisoder, oppleve at de står helt fast i dette mønsteret, uten mulighet til å kontrollere disse innkjøpene, og at det ikke føles som at de har et reelt valg.
Endret spisemønster
Overspisingsepisoder kjennetegnes ofte av at man spiser en større menge mat eller spiser annerledes enn det man pleier, gjerne innenfor et avgrenset tidsrom på et par timer. DSM-5 (Amerikansk diagnosesystem) har strenge krav til at personen spiser en uvanlig stor mengde mat over kort tid for at det kan klasifiseres som overspisingslidelse. I ICD-11 er kontrolltap under måltid i større grad vektlagt, og at man spiser mer eller annerledes enn man pleier. Dette gjør det enklere å benytte ICD-11 i diagnostisering av barn som ikke fritt styrer eget inntak av mat, hos tenåringer i vekstfase, eller hos personer som har gjennomgått vektkirurgi, hvor det kan være vanskelig å angi hva som vil regnes som en uvanlig stor mengde mat.
Noen kan også oppleve at de spiser kontinuerlig gjennom dagen, at de spiser veldig fort eller spiser selv om de føler seg mett og kvalm. Overspisingen er ofte utløst av andre faktorer enn bare sult, blant annet vonde tanker og følelser, skam, kjedsomhet, stress, trøtthet, frustrasjon, ensomhet, PMS eller at man føle seg tjukk.
Mange overspiser gjerne på mat som de anser som “forbudt” eller typisk “nei-mat”. Dette kan være matvarer som sjokolade, chips, bakeverk, iskrem, kaker, og fast-food. En del kan også overspise på middagsrester, aller andre matvarer som frukt og grønnsaker. Noen overspiser under de vanlige måltidene som lunsj og middag, mens andre gjør det imellom de vanlige måltidene. Noen kan også spise alt de kommer over når de overspiser, enten det er knekkebrød, havregryn, dressing, kald mat rett fra frysen eller mat fra søppelspannet. Dette understreker igjen kontrolltapet og at overspisingslidelse handler om noe annet enn at man bare er glad i mat.
En sterk følelse av skam og dårlig samvittighet
Et annet element som kjennetegner overspisingslidelse, er en sterk følelse av skam og opprørthet etter at man har overspist. Til tross for at mange opplever å bli avslappet eller kjenne positive følelser i starten av en overspisingsepisode, vil de fleste kjenne på skam, fortvilelse eller skyldfølelse enten underveis eller etter man har spist ferdig. Mange blir svært selvkritiske og klandrer seg selv for å ikke ha kontroll over egen spising. Mange vil på grunn av skammen skjule spisingen for andre, ved å gjemme matemballasje, spise på badet eller i bilen, eller gå på butikken for å kjøpe inn igjen det man har spist opp.
En del kan prøve å gjøre opp for overspisingsepisoden ved å spise lite neste dag, ofte helt fram til kvelden, hvor mange deretter opplever å miste kontrollen og overspise igjen. Dette kan fort bli en ond sirkel.
Kropp og vekt
I motsetning til diagnosekriteriene for bulimi og anoreksi, er ikke misnøye med kropp et krav for å få diagnosen overspisingslidelse. Mange opplever likevel mye bekymring rundt vekt og figur. Noen er svært opptatt av kropp og kan veie seg mye, mens andre prøver å unngå egen kropp, ved å unngå speil eller å veie seg. Selv om mange med overspisingslidelse har en høyere vekt, er ikke dette et krav for å få diagnosen, og personer med alle typer kropper kan ha en overspisingslidelse.
Overspisingslidelse versus bulimi
Personer med bulimi opplever også overspisingsepisoder som skissert over. Det som skiller spiseforstyrrelsene fra hverandre er at ved bulimi blir disse overspisingsepisodene etterfulgt av kompenserende atferd som oppkast, bruk av avføringsmidler eller svært intens trening, ofte med intensjon om å hindre vektøkning etter inntak av mat. Hvis overspisingsepisodene skjer uten kompenserende atferd etterpå regnes det som overspisingslidelse.
Hva overspisingslidelse ikke er
Overspisingslidelse er ikke en sprekk i slankekuren eller at man spiser litt for mye til jul, eller kjøper seg noe godt etter en lang dag på jobb selv om man ikke er sulten. Dette er noe som de fleste kan gjøre innimellom, og man kan ha hatt en overspisingsepisode uten at det betyr at man har en overspisingslidelse.
For at det skal regnes som overspisingslidelse må overspisingsepisodene skje minst en gang i uken over en periode på 3 måneder, eventuelt kortere tid hvis episodene skjer veldig hyppig. Personer med overspisingslidelse vil også ofte oppleve at overspisingen tar opp mye tid og energi i hverdagen, og at overspisingen går utover sosial fungering og livskvalitet.
Overspisingslidelse kan ha store konsekvenser for psykisk og fysisk helse og hvis man opplever at manglende kontroll rundt mat, samt tankekjør rundt kropp og mat, går utover livskvaliteten kan det være nyttig å søke hjelp. Det er fult mulig å bli frisk og det kan være lettere hvis man tar tak i det tidlig i sykdomsforløpet.
