Det er ikke bare en type mennesker som overspiser, men folk fra ulike bakgrunner, og med ulike personlighetstrekk og kropper, kan streve med problematikken. Det er allikevel en del faktorer som kan øke sjansen for at noen får en slik type spiseforstyrrelse, og noen av de viktigste er beskrevet under. Det er også viktig å huske at bare fordi man opplever en eller flere av risikofaktorene, er det ingen garanti for at man vil utvikle en overspisingslidelse. Det kan derimot gjøre en mer sårbar og understreker viktigheten av å ta tak i faktorene for å kunne forebygge eventuelt utvikling eller forverring.
Genetikk

Selv om det ikke er funnet et spesifikt gen for overspisingslidelse, har spiseforstyrrelsen en viss arvelighet, og hvis en i familien har det, er sjansen noe høyre for at man selv kan få diagnosen1. Noen genetiske mutasjoner involvert i forbrenning og spiseatferd,2 i tillegg til variasjoner relatert til dopamin og sensitivitet for belønning3 er også assosiert med overspising.
Traumer og vonde opplevelser
Mishandling i barndom øker sjanse for overspising.4 Det samme gjør det å være utsatt for enten relasjonelle eller andre typer traumer, spesielt seksuelle traumer.5
Kroppspress
Forskning viser at både unge gutter og jenter som fokuserer mye på hvordan kroppen sin ser ut, har høyere risiko for overspising6 og det samme har de som føler press på å ha en tynn kropp.7
Restriktive dietter
Det er vist at slanking i noen tilfeller kan predikere overspising.8 Å spise i underskudd kan sette i gang biologiske prosesser som gjør en mer sårbar for å overspise. Slanking kan for mange også bidra til å opprettholde overspisingen.
Foreldres holdning til mat og kropp

Ikke bare kroppspress fra samfunnet, men også fra foreldre kan være en risikofaktor for overspising. For eksempel er foreldres opplevelse av at barnet er overvektig, en større risikofaktor for at barnet utvikler en spiseforstyrrelse enn vekten i seg selv.9 Foreldres negative holdninger til barnets vekt og spesielt erting om vekt, er også sterkt forbundet med overspising.10 Forskning viser også at barn har større risiko for overspising hvis foreldre i stor grad fokuserer på vekt og størrelse, i motsetning til hvis de heller fokuserer på næringsrik mat.11
Høyere vekt
Det er stor overlapp mellom fedme og overspising, og man antar at overspising kan føre til økt vekt, men også at høy vekt kan øke risiko for overspising.12 Noe av grunnen kan være at høyere vekt kan føre til mer stigma, lavere selvtillit og slanking som alle er forbundet med forhøyet risiko for overspising. Det er også mulig at økt vekt påvirker biologiske prosesser i kroppen, for eksempel har man sett at vekten kan endre hjernens belønningsrespons på mat .13 Videre deler overvekt og overspising også mange av de samme risikofaktorene, som gjør at de kan utvikles parallelt.
Usikker tilgang på mat
Det å ikke ha stabil eller nok tilgang på mat kan øke sjansen for å utvikle overspising både for barn14 og voksne.15 Det kan tenkes at å sitte ved et matbord hvor man må spise fort for å sikre seg mat før det blir tomt, kan forstyrre forhold og vaner rundt mat. Man kan også gjøre det til en vane å spise mye når man først har tilgang på mat, fordi man ikke vet når neste måltid blir.
Komorbiditet

Rundt 70% av alle med en overspisingslidelse har også en annen psykisk diagnose.16 Noen utvikler overspising først, som kan føre til økt risiko for andre psykiske lidelser gjennom for eksempel skamfølelse eller isolasjon. Motsatt opplever mange å få diagnoser som depresjon, angst, PTSD eller ulike personlighetsforstyrrelser først, som kan gi en sårbarhet for å begynne med overspising. Personer med ulike psykiske lidelser blir også i noen tilfeller utskrevet medisiner som kan gi bivirkninger i form av økt appetitt, som igjen kan påvirke spisemønsteret.
ADHD
Det er stor overlapp mellom ADHD og overspisingslidelse.17 Trekk ved ADHD som kan øke sjanse for å utvikle overspisingsproblematikk er utfordringer med impulsivitet og inhibisjon, i tillegg til emosjonsregulering. Mange med ADHD har også større behov for stimulering, og kan bruke mat og småspising som en måte å stimulere seg selv på. En del opplever at overspisingen bedrer seg etter å få en ADHD diagnose og riktig behandling for dette.
Personlighetstrekk

- Perfeksjonisme, spesielt av typen som omhandler frykt for å gjøre feil og selvkritikk, er funnet å gjøre en mer sårbar for å utvikle overspisingsproblematikk.18
- Impulsivitet, spesielt som respons på negative følelser, ser ut til å spille en rolle i utvikling av overspisingslidelse hos unge voksne.19
- Lavere nivå av intern persepsjon, eller evne til å kjenne igjen og tolke kroppslige signaler som for eksempel sult og metthet, er assosiert med risiko for overspisingsproblematikk.20
- Lav selvfølelse og negativt syn på seg selv kan øke risiko for å utvikle overspisingsproblematikk. Motsatt kan også overspising føre til lavere selvfølelse.21
Seksuelle minoriteter
Homofile og bifile kvinner og menn har høyere grad av overspising.22 Man antar at dette blant annet er på grunn av minoritetsstress og at det å være utsatt for diskriminering, stigma og fordommer fører til vonde opplevelser og følelser som man bruker overspising for å håndtere.
Referanseliste
- Thornton, L. M., Mazzeo, S. E., & Bulik, C. M. (2011). The Heritability of Eating Disorders: Methods and Current Findings. Behavioral Neurobiology of Eating Disorders, 6, 141–156. https://doi.org/10.1007/7854_2010_91 ↩︎
- Qasim, A., Mayhew, A. J., Ehtesham, S., Alyass, A., Volckmar, A. ‐L., Herpertz, S., Hinney, A., Hebebrand, J., & Meyre, D. (2019). Gain‐of‐function variants in the melanocortin 4 receptor gene confer susceptibility to binge eating disorder in subjects with obesity: a systematic review and meta‐analysis. Obesity Reviews, 20(1), 13–21. https://doi.org/10.1111/obr.12761 ↩︎
- Davis, C., Levitan, R. D., Yilmaz, Z., Kaplan, A. S., Carter, J. C., & Kennedy, J. L. (2012). Binge eating disorder and the dopamine D2 receptor: Genotypes and sub-phenotypes. Progress in Neuro-Psychopharmacology & Biological Psychiatry, 38(2), 328–335. https://doi.org/10.1016/j.pnpbp.2012.05.002 ↩︎
- Hazzard, V. M., Bauer, K. W., Mukherjee, B., Miller, A. L., & Sonneville, K. R. (2019). Associations between childhood maltreatment latent classes and eating disorder symptoms in a nationally representative sample of young adults in the United States. Child Abuse & Neglect, 98, 104171–104171. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2019.104171 ↩︎
- Convertino, A. D., Morland, L. A., & Blashill, A. J. (2022). Trauma exposure and eating disorders: Results from a United States nationally representative sample. The International Journal of Eating Disorders, 55(8), 1079–1089. https://doi.org/10.1002/eat.23757 ↩︎
- Goldschmidt, A. B., Wall, M. M., Zhang, J., Loth, K. A., & Neumark-Sztainer, D. (2016). Overeating and Binge Eating in Emerging Adulthood: 10-Year Stability and Risk Factors. Developmental Psychology, 52(3), 475–483. https://doi.org/10.1037/dev0000086 ↩︎
- Stice, E., & Van Ryzin, M. J. (2019). A prospective test of the temporal sequencing of risk factor emergence in the dual pathway model of eating disorders. Journal of abnormal psychology, 128(2), 119–128. https://doi.org/10.1037/abn0000400 ↩︎
- Stice, E., Gau, J. M., Rohde, P., & Shaw, H. (2017). Risk Factors That Predict Future Onset of Each DSM-5 Eating Disorder: Predictive Specificity in High-Risk Adolescent Females. Journal of Abnormal Psychology (1965), 126(1), 38–51. https://doi.org/10.1037/abn0000219 ↩︎
- Allen, K. L., Byrne, S. M., Oddy, W. H., Schmidt, U., & Crosby, R. D. (2014). Risk factors for binge eating and purging eating disorders: Differences based on age of onset. The International Journal of Eating Disorders, 47(7), 802–812. https://doi.org/10.1002/eat.22299 ↩︎
- Saltzman, J. A., & Liechty, J. M. (2016). Family correlates of childhood binge eating: A systematic review. Eating Behaviors : an International Journal, 22, 62–71. https://doi.org/10.1016/j.eatbeh.2016.03.027 ↩︎
- Berge, J. M., MacLehose, R., Loth, K. A., Eisenberg, M., Bucchianeri, M. M., & Neumark-Sztainer, D. (2013). Parent Conversations About Healthful Eating and Weight: Associations With Adolescent Disordered Eating Behaviors. JAMA Pediatrics, 167(8), 1–7. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2013.78 ↩︎
- Mason, T. B., & Lewis, R. J. (2014). Profiles of Binge Eating: The Interaction of Depressive Symptoms, Eating Styles, and Body Mass Index. Eating Disorders, 22(5), 450–460. https://doi.org/10.1080/10640266.2014.931766 ↩︎
- Stice, E., & Burger, K. (2019). Neural vulnerability factors for obesity. Clinical Psychology Review, 68, 38–53. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2018.12.002 ↩︎
- Coffino, J. A., Grilo, C. M., & Udo, T. (2020). Childhood food neglect and adverse experiences associated with DSM-5 eating disorders in U.S. National Sample. Journal of Psychiatric Research, 127, 75–79. https://doi.org/10.1016/j.jpsychires.2020.05.011 ↩︎
- Becker, C. B., Middlemass, K., Taylor, B., Johnson, C., & Gomez, F. (2017). Food insecurity and eating disorder pathology. The International Journal of Eating Disorders, 50(9), 1031–1040. https://doi.org/10.1002/eat.22735 ↩︎
- Ulfvebrand, S., Birgegård, A., Norring, C., Högdahl, L., & von Hausswolff-Juhlin, Y. (2015). Psychiatric comorbidity in women and men with eating disorders results from a large clinical database. Psychiatry Research, 230(2), 294–299. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2015.09.008 ↩︎
- Kaisari, P., Dourish, C. T., & Higgs, S. (2017). Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and disordered eating behaviour: A systematic review and a framework for future research. Clinical Psychology Review, 53, 109–121. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2017.03.002 ↩︎
- Vicent, M., Gonzálvez, C., Quiles, M. J., & Sánchez-Meca, J. (2023). Perfectionism and binge eating association: a systematic review and meta-analysis. Journal of Eating Disorders, 11(1), 101–101. https://doi.org/10.1186/s40337-023-00817-9 ↩︎
- Yan, W.-S., Zheng, D.-H., & Liu, M.-M. (2022). Trait Impulsivity and Choice Impulsivity in Young Adult Students With Probable Binge Eating Disorder. Frontiers in Psychiatry, 13, 838700–838700. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2022.838700 ↩︎
- Sehm, M., & Warschburger, P. (2015). The Specificity of Psychological Factors Associated with Binge Eating in Adolescent Boys and Girls. Journal of Abnormal Child Psychology, 43(8), 1563–1571. https://doi.org/10.1007/s10802-015-0026-7 ↩︎
- Krauss, S., Dapp, L. C., & Orth, U. (2023). The Link Between Low Self-Esteem and Eating Disorders: A Meta-Analysis of Longitudinal Studies. Clinical Psychological Science, 11(6), 1141–1158. https://doi.org/10.1177/21677026221144255 ↩︎
- Von Schell, A., Ohrt, T. K., Bruening, A. B., & Perez, M. (2018). Rates of Disordered Eating Behaviors Across Sexual Minority Undergraduate Men and Women. Psychology of Sexual Orientation and Gender Diversity, 5(3), 352–359. https://doi.org/10.1037/sgd0000278 ↩︎