Det er sjeldent kun en enkeltstående årsak til at noen utvikler en overspisingslidelse. Som oftest er det ulike faktorer som gjør en person sårbar for, utløser eller opprettholder en overspisingslidelse. Dette gjelder alt fra biologiske faktorer, traumer, mobbing, vanskelige følelser, selvbilde, kroppspress, slanking og tilgang på mat. Nedenfor presenteres noen av de mest utbredte forklaringsmodellene av hvilke mekanismer som gjør at noen utvikler en overspisingslidelse.
Emosjonelle mekanismer
Det fleste kan oppleve at følelsene våre tidvis påvirker hvordan vi spiser. Vi har alle sett kjærlighetsfilmer hvor hovedpersonen blir dumpet, for så å gå hjem og spiser en boks med is gråtende. Vi kan også belønne oss med noe ekstra godt etter en lang uke på jobb eller i en hektisk eksamensperiode. Dette er helt normalt og trenger ikke å være problematisk. Det kan derimot bli utfordrende hvis mat er den eneste verktøyet man har for å håndtere følelser.
Mange av oss kan oppleve ubehagelige og vonde tanker og følelser som vi ønsker å unngå eller distrahere oss fra. Måter vi gjør det på kan være alt fra alkohol, rusmidler, videospill, porno, Netflix eller sosiale medier, men for noen er det mat som blir løsningen.
Eksempler på hvordan personer med overspisingslidelse kan bruke mat til å håndtere følelser:
- Noen spiser mye og raskt for å distrahere seg eller flykte fra ubehagelige følelser. En del ser også på TV samtidig eller holder på med andre ting mens de spiser for å få mest mulig ytre stimuli og slik unngå å tenke på det som er vanskelig.
- Noen kjenner på mye negative følelser og ønsker å bytte ut disse med positive følelser. De opplever at overspising gir en midlertidig god følelse, eller av og til en ruslignende tilstand, selv om den ofte byttes ut av skam og skyldfølelse etterpå.
- Andre kjenner seg veldig stresset i hverdagen og opplever overspising som avslappede eller en måte å koble ut og gi slipp på spenninger i kroppen.
- Noen har opplevd vanskelig ting i livet og synes synd på seg selv, og bruker det som en belønning eller trøst for å ha kommet seg gjennom dagen.
- Andre kan ha lite å fylle dagene med og kjenne på mye kjedsomhet og i en slik kontekst bruke mat for å stimulere seg.
Flere forteller om vonde opplevelser i barndommen som traumer, mobbing, og tap. Mange har ikke blitt møtt på følelsene sine som barn eller fått lite hjelp og verktøy til å regulere og kommunisere følelsene sine på gjennom oppveksten. Følelser som ofte går igjen er: tristhet, frustrasjon, sinne, sorg, ensomhet, skam, stress, skuffelse, utmattelse, overveldelse og uro. Mer informasjon om mat og følelser finner du her .
Slanking og overspising
Mange personer med overspisingslidelse forteller at de periodevis har vært gjennom slankekurer og dietter, og noen har også vært forsøkt slanket helt siden de var barn. Urealistiske kroppsidealer og press rundt hvilke type mat som er “riktig” å spise, kan føre til at flere blir rigide og restriktive i måten de spiser på og får et anstrengt forhold til mat og kropp. Noe forskning tyder på at det å spise i veldig underskudd kan utløse eller forverre overspising. For en del kan det også utvikle seg til en ond sirkel hvor man spiser svært lite i perioder etterfulgt av overspising. Mange har også et kaotisk spisemønster og kan stadig prøve å utsette måltid lengst mulig. Det kan derfor være svært viktig å etablere et fast og stabilt måltidsmønster når man jobber med overspising. Det er derimot mange som slanker seg i perioder uten å utvikle overspising, noe som tyder på at andre faktorer også er involvert.
En del spiser ikke nødvendigvis i underskudd, men kan ha flere strenge tanker og regler rundt hvilke mat som er tillatt eller forbudt. Et slikt rigid fokus kan føre til svar/hvit tankegang, hvor man enten klarer å spise helt perfekt eller så føler man seg mislykket. Det å spise en uplanlagt sjokoladebit kan føre til en følelse av at dagen er ødelagt og at man likså godt kan fortsette å spise alt man har lyst på den kvelden, og heller begynne på nytt neste dag.
Vekselvirkning mellom restriksjon og følelser
Både restriksjon og følelser kan spille inn når noen utvikler en overspisingslidelse. For mange kan kropp og kosthold henge sammen med selvbilde, og man kan føle på skam og skyldfølelse når man opplever å mislykkes på dette området eller ikke passer inn i “ideal-kroppen” samfunnet har utpekt. De kritiske tankene man har om seg selv, kan da føre til behov for å bruke mat for å dempe tankene, og man kan ende med å overspise. Dette vil igjen føre til enda mer følelse av mislykkethet og forsterke behovet for å døve følelsene med mer mat. Det å oppleve at man mister kontroll rundt mat kan også gjøre at mange tenker de må være enda strengere med seg selv, noe som ofte kan virke mot sin hensikt. Ved å nekte seg visse mattyper og ha mye regler rundt mat kan man oppleve en slags frihetsfølelse når man overspiser. At man endelig får pause fra alt tankekjøret rundt mat, om enn kortvarig.
Det trengs fremdeles mer forskning for å forstå de kompleks mekanismene rundt hvorfor en personer utvikler en overspisingslidelse. Samtidig gir de ulike teoriene nevnt her et innblikk i hvilke mekanismer som kan drive overspising og hva som kan være nyttig å ta tak i for å bli frisk.
Se også risikofaktorer for bedre forståelse av hvilke faktorer som bidrar til utvikling av overspisingslidelse.
