Overspisingslidelse kan få store psykiske og fysiske konsekvenser for individet, og det er derfor viktig å ta tak i problematikken tidlig, for å forhindre forverring av helse og livskvalitet. Det å ha en overspisingslidelse betyr ikke at man vil oppleve alle konsekvensene som er nevnt nedenfor, men overspisingsproblematikk kan utgjøre en forhøyet risiko for disse følgetilstandene. De mulige konsekvensene er en viktig påminnelse til samfunnet og til helsepersonell om å ta overspisingslidelse på alvor.
Fysiske konsekvenser
- Overvekt/fedme – et flertall av personer med overspisingslidelse utvikler fedme i løpet av livet1, og personer med både overspisingslidelse og fedme har ofte mer alvorlig fedme og også mer alvorlig spiseproblematikk.
- Diabetes type 2 – Overspisingslidelse er assosiert med økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Risikoen ser ut til å ha sammenheng med økt vekt2, men overspisingslidelse kan også føre til utfordringer med å kontrollere blodsukkeret.3 Motsatt kan diabetes også forverre overspising ved at lavt blodsukker kan trigge overspisingsepisoder. På den andre siden kan det også bety at å bedre en av tilstandene kan forbedre den andre.
- Fysisk funksjon – Personer med både fedme og overspising har dårligere fysisk funksjon enn personer med fedme uten overspisingslidelse, noe som tyder på at overspisingen kan forverre funksjonsnivå.4
- Fysisk ubehag – Mange beskriver fysisk ubehag under eller etter overspisingsepisoder. Det kan være at man føler seg svært kvalm, oppblåst eller så mett at man får vondt i magen eller har problemer med å bevege seg. Noen kan også spise så fort at de føler de får problemer med å puste.
Psykiske konsekvenser

- Tankekjør – Mange kan oppleve konstant tankekjør rundt mat og hva de bør spise, og tanker rundt planlegging av måltid. Kontinuerlig forsøk på å gjøre motstand mot overspisingen kan også oppleves som svært slitsomt.
- Skam og skyldfølelse – Flere kjenner på skam over måten man spiser på og ofte også over egen kropp
- Lav selvtillit – Flere kan oppleve lav selvtillit og føler seg ofte maktesløs fordi de ikke klarer å kontrollere spisingen sin slik som andre tilsynelatende gjør. Dette kan også gjøre at man får mindre tro på egne evner.
- Internalisert stigma– Det er utbredt med negative holdninger i samfunnet til både personer med overspisingslidelse, samt personer med høyere vekt. Over tid kan man ta disse holdningene til seg, og begynne å tro på de negative og stereotypiske oppfatningene andre har.
- Kognitive problemer – Personer med overspisingslidelse og fedme skårer dårligere på kognitive funksjoner enn personer med fedme uten overspisingsproblematikk.5
- Sameksistens med andre psykiske lidelser – Rundt 70% av personer med overspisingslidelse har også en eller flere andre psykiske diagnoser.6 Depresjon og angst er de mest vanlige tilleggsdiagnosene, men også rusproblematikk har stor grad av overlapp.7 Flere av disse diagnosene kan være en risikofaktor for å utløse overspisingslidelse mens i andre tilfeller kan overspisingslidelsen ha oppstått først og deretter økt risikoen for å utvikle følgetilstandene.
- Selvmordsrisiko – Personer med overspisingslidelse har høyere risiko for selvmord. Rundt 27.5% av voksne med overspisingslidelse opplever selvmordstanker, mens 12.5% har hatt et selvmordsforsøk.8 Tallene er noe høyere for ungdommer, med 34.4% og 15.1%.9
Relasjonelle konsekvenser

- Isolering – Skam er en følelse som kan gjøre at man har lyst å synke i gulvet og gjemme seg, og som ofte fører til at man unngår sosiale situasjoner. Dette kan føre til økt ensomhet og isolering, som også kan forverre generell psykisk helse og overspisingslidelsen.
- Unngåelse av matsituasjoner – Noen unngår å spise rundt andre fordi de opplever det svært utfordrende. Hvis man nettopp har hatt en overspisingsepisode kan man avlyse måltidsavtaler med venner fordi man føler man ikke kan spise mer den dagen. Andre kan skynde seg hjem fra sosiale avtaler slik at de kan overspise i fred. Det å gå glipp av sosiale sammenkomster kan gjøre at en føler seg enda mer ensom.
- Konflikt – Mange skjuler overspisingen for andre ved å spise i hemmelighet, gjemme vekk matemballasje eller fylle på igjen med matvarer de har spist. Det å skjule ting eller være uærlig kan føre til dårlig samvittighet ovenfor partner, familie, venner, eller eventuelt føre til konflikt hvis noen oppdager dette.
- Stigma – Mange opplever stigma fra både familie, venner, samfunnet og helsepersonell. Man kan oppleve at spiseforstyrrelsen ikke blir tatt på alvor, at man blir sett på som lat eller at man mangler viljestyrke. Stigma kan ofte føre til negative følelser som kan forverre eller trigge mer overspising.10
Andre konsekvenser

- Økonomi – En del med overspisingslidelse opplever at de bruker mye penger på innkjøp av store mengder mat, og noen ender opp med kredditkortsgjeld for å ha råd til overspisingen.
- Fungering – Personer med overspisingslidelse opplever dårligere fungering både i arbeidslivet og i sitt sosiale liv.11
- Livskvalitet – Forskning viser at personer med overspisingslidelse skårer dårligere på livskvalitet, spesielt når det kommer til de psykologiske aspektene, men også de fysiske.12 Sammenlignet med personer med lik vekt, skårer personer med overspisingslidelse dårligere på livskvalitet, som understreker viktigheten av å ta tak i selve spiseforstyrrelsen og ikke bare fokuserer på vektreduksjon.
Referanseliste
- Villarejo, C., Fernández-Aranda, F., Jiménez-Murcia, S., Peñas-Lledó, E., Granero, R., Penelo, E., Tinahones, F. J., Sancho, C., Vilarrasa, N., Montserrat-Gil de Bernabé, M., Casanueva, F. F., Fernández-Real, J. M., Frühbeck, G., De la Torre, R., Treasure, J., Botella, C., & Menchón, J. M. (2012). Lifetime Obesity in Patients with Eating Disorders: Increasing Prevalence, Clinical and Personality Correlates. European Eating Disorders Review, 20(3), 250–254. https://doi.org/10.1002/erv.2166 ↩︎
- Alessandro, Leone., Ramona, De, Amicis., Andrea, Foppiani., Simona, Bertoli., Alberto, Battezzati. (2023). 1377-P: The Contribution of Binge Eating to the Glycometabolic Risk Factors Is Mediated by Nutritional Status and Body Composition in People with Overweight and Obesity. Diabetes, 72(Supplement_1) doi: 10.2337/db23-1377-p ↩︎
- Sasja, D., Huisman., Christel, Hendrieckx., Mariska, Bot., Frans, Pouwer., Giesje, Nefs. (2022). Prevalence, associations and health outcomes of binge eating in adults with type 1 or type 2 diabetes: Results from Diabetes MILES – The Netherlands. Diabetic Medicine, 40(1) doi: 10.1111/dme.14953 ↩︎
- Gameiro, F., Rosa, B., & Faria, M. (2023). Frontal Lobe Functions and Quality of Life in Individuals with Obesity with and without Binge Eating Disorder. Endocrines, 4(4), 696–708. https://doi.org/10.3390/endocrines4040050 ↩︎
- Gameiro, F., Rosa, B., & Faria, M. (2023). Frontal Lobe Functions and Quality of Life in Individuals with Obesity with and without Binge Eating Disorder. Endocrines, 4(4), 696–708. https://doi.org/10.3390/endocrines4040050 ↩︎
- Ulfvebrand, S., Birgegård, A., Norring, C., Högdahl, L., & von Hausswolff-Juhlin, Y. (2015). Psychiatric comorbidity in women and men with eating disorders results from a large clinical database. Psychiatry Research, 230(2), 294–299. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2015.09.008 ↩︎
- Hudson, J. I., Hiripi, E., Pope, H. G., & Kessler, R. C. (2007). The Prevalence and Correlates of Eating Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Biological Psychiatry (1969), 61(3), 348–358. https://doi.org/10.1016/j.biopsych.2006.03.040 ↩︎
- Carano, A., De Berardis, D., Campanella, D., Serroni, N., Ferri, F., Di Iorio, G., Acciavatti, T., Mancini, L., Mariani, G., Martinotti, G., Moschetta, F. S., & Di Giannantonio, M. (2012). Alexithymia and suicide ideation in a sample of patients with binge eating disorder. Journal of Psychiatric Practice, 18(1), 5–11. https://doi.org/10.1097/01.pra.0000410982.08229.99 ↩︎
- Swanson, S. A., Crow, S. J., Le Grange, D., Swendsen, J., & Merikangas, K. R. (2011). Prevalence and Correlates of Eating Disorders in Adolescents: Results From the National Comorbidity Survey Replication Adolescent Supplement. Archives of General Psychiatry, 68(7), 714–723. https://doi.org/10.1001/archgenpsychiatry.2011.22 ↩︎
- Himmelstein, M. S., Puhl, R. M., Pearl, R. L., Pinto, A. M., & Foster, G. D. (2020). Coping with Weight Stigma Among Adults in a Commercial Weight Management Sample. International journal of behavioral medicine, 27(5), 576–590. https://doi.org/10.1007/s12529-020-09895-4 ↩︎
- Pawaskar, M., Witt, E. A., Supina, D., Herman, B. K., & Wadden, T. A. (2017). Impact of binge eating disorder on functional impairment and work productivity in an adult community sample in the United States. International Journal of Clinical Practice (Esher), 71(7), e12970–n/a. https://doi.org/10.1111/ijcp.12970 ↩︎
- Masheb, R. M., & Grilo, C. M. (2004). Quality of life in patients with binge eating disorder. Eating and Weight Disorders, 9(3), 194–199. https://doi.org/10.1007/BF03325066 ↩︎