Grunnet manglende kunnskap om overspisingslidelse, finnes det flere fordommer og utdaterte antakelser om spiseforstyrrelsen. Følgende er ulike eksempler på dette.
Personer som overspiser mangler viljestyrke
Overspising er en kompleks psykisk lidelse som er påvirket av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. For mange er overspisingen et verktøy for å håndtere vanskelige følelser og trauma, og kan ha hjulpet de å holde ut utrolig vanskelige perioder i livet. Viljestyrke vil ikke hjelpe de å håndtere disse følelsene, de har heller behov for å lære seg andre verktøy. Mange har gjerne allerede brukt så mye viljestyrke at de har mistet kontakt med kroppens signaler for sult og metthet, gjennom ulike slankekurer. Å be noen med overspising om å bare ta seg sammen er litt som å si at en rusmisbruker bare må slutte å ruse seg eller at en med depresjon bare må tenke positivt.
Det er lett å se hvem som har en overspisingslidelse
Personer med svært ulike bakgrunner og kroppfasonger kan ha overspising. Høy vekt betyr heller ikke at noen har en overspisingslidelse. Svært mange skjuler også overspisingen grunnet skam og kan spise normalt eller restriktivt rundt andre personer Emosjonelle tegn som skam, skyldfølelse og fortvilelse er heller ikke lett å se.
Personer med overspisingslidelse overspiser til alle måltid
Mange med overspising kan spise likt som andre eller også spise ganske restriktivt til de fleste av måltidene i løpet av en uke. For å få diagnosen må overpsisingsepisodene skje en eller flere ganger i uken. For mange kan dette være på kvelden, eller etter at det har oppstått en vanskelig situasjon. Selv om man ikke overspiser ved alle måltid, kan mange ha mye tankekjør rundt mat og føle seg stresset i nesten hver måltidssituasjon.
Overspisingslidelse er ikke like alvorlig som andre spiseforstyrrelser
Overspisingslidelse er en alvorlig og potensielt livstruende psykisk lidelse. Den kan ha store konsekvenser for personens fysisk helse som diabetes, høyere blodtrykk og hjerteproblemer, i tillegg til psykiske problemer som depresjon, angst og økt selvmordsrisiko.
Dietter/slanking hjelper mot overspising
Å spise veldig restriktivt kan for mange forverre overspisingen, både gjennom biologiske og psykologiske prosesser. Dietter kan føre til svart/hvit tankegang, som gjør at når man først spiser noe man ikke burde, føler man seg mislykket og bare forsetter å spise. Behandling for overspising fokuserer også på å håndtere overspisingen først, og å unngå å fokusere på vektreduksjon samtidig. Dette fordi sultfølelse og uregelmessige måltid kan gjøre mange svært sårbar for overspising.
Overspisingslidelse er det motsatte av anoreksi
Noen kommer av og til med denne påstanden med begrunnelse om at den ene spiser mye og den andre lite. Overspisingslidelse og anoreksi (samt bulimi) har derimot svært mye til felles, blant annet at mat blir et verktøy for å håndtere følelser, mye tankekjør og bekymring rundt mat, unngåelse av sosiale situasjoner som inneholder mat, og bekymringer rundt kropp og vekt. Mange med overspisinglidelse slanker seg, og kan spise lite i perioder eller være svært opptatt av å gå ned i vekt. En del personer kan også bevege seg mellom ulike spiseforstyrrelser i løpet av livet, og gå fra anoreksi til bulimi til overspisingslidelse eller motsatt.
