En del kan oppleve å være bekymret for om noen de er nær sliter med overspisingsproblematikk. Følgende er informasjon om tegn man kan se etter og hvordan man kan ta det opp bekymringen med personen.
Tegn på overspising
- Personen gjemmer mat på rommet, i skuffer eller i lommer
- Man finner matemballasje gjemt ulike steder
- Personen unngår å spise med andre, unngår situasjoner med mat og spiser på andre eller uvanlige tidspunkt
- Personen spiser i skjul og på uvanlige steder som på badet, soverommet, eller stående på kjøkkenet
- Det mangler større mengder mat eller spesifikke matvarer fra kjøleskapet
- Personen spiser andre sin mat i skjul
- Personen spiser svært raskt
- Personen framstår som de har redusert kontroll rundt mat eller kommentere på dette selv
- Personen fortsetter å spiser selv om de framstår mett eller kvalm
- Personen ønsker mer mat også rett etter et vanlig måltid
- Personen sliter med mageproblemer, oppblåsthet og smerter
- Personen snakker mye om mat, regler rundt mat, dietter, slanking og lignende
- Personen utrykker mye misnøye rundt og fokus på egen kropp og vekt
- Personen isolere seg og trekker seg mer unna enn tidligere
- Personen framstår mer nedstemt, irritabel, stresset eller sliten
Husk at det handler om et kontrolltap rundt mat og ikke nødvendigvis om personen spiser sunne eller usunne ting. Høyere vekt trenger heller ikke å bety at en person har overspisingsproblematikk. Mer info om diagnosekriteriene for overspisingslidelse finner du her.
Hvordan ta opp en bekymring
Hvis man er bekymret for at noen har en overspisingslidelse og ønsker å ta det opp med de, bør man gå fram med omtanke og forsiktighet. Mange som sliter med denne spiseforstyrrelsen, kjenner på mye skam og skyldfølelse rundt måten de spiser på, og prøver å skjule det for andre. Det kan da oppleves skummelt og sårbart hvis noen tar det opp. Andre vet ikke selv at de har en spiseforstyrrelse. Mange kan allikevel synes det er godt når andre viser forståelse og støtte.
Hvordan gå fram i en bekymringssamtale
Les deg opp
Pass på at du ikke går inn i samtalen med utdaterte holdninger eller fordommer mot overspisingslidelse, men setter deg inn i hva det er og hvordan det oppstår.
Finn riktig tid og sted
Unngå å ta det opp foran andre eller når man har dårlig tid. Det kan også være lurt å ta det opp utenom måltidssituasjoner, da disse ofte allerede er stressende for personen.
Beskriv dine bekymringer og observasjoner
Legg vekt på det du har observert:
- «Jeg har lagt merke til at du nesten aldri spiser med oss lengre, er det noen grunn til det?»
- «Jeg opplever at du snakker veldig mye om mat og kropp i det siste, er det noe du tenke mye på?»
- «Du virker ofte stresset og frustrert etter måltidene, hvordan går det egentlig med deg»?
- «Jeg synes du har virket litt mer trist og tilbaketrukken den siste tiden, har det skjedd noe»?
Unngå å komme med anklager som «hvorfor spiser du så mye?» eller «hvorfor spiser du aldri med oss lenger?». Legg vekt på at du tar det opp temaet fordi du er bekymret, og du ønsker at personen skal ha det bra.
Fokuser på følelser og tanker
Overspisingslidelse handler om mye mer enn mat, og ofte kan det ligge vanskelige og vonde tanker og følelser bak. Utforsk hvordan personen har det generelt, om det har skjedd noe i det siste og om det er noe de har behov for å snakke om. Eventuelt utforsk følelser rundt mat og kropp.
Ta de på alvor og unngå enkle råd
Hvis personen åpner seg, lytt og valider det de sier. «Det høre veldig slitsomt ut» eller «det kan ikke være lett å ha det sånn». Unngå å komme med råd om kosthold, dietter eller kommentarer som fokuserer på viljestyrke. Vær forsiktig med å sammenligne med deg selv, og komme med kommentarer som «jeg og er glad i sjokolade» eller «jeg og spiser litt for mye av og til». Ved mindre du selv også har en overspisingslidelse, kan det oppleves bagatelliserende. Vær forsiktig med å komme med løsninger, men spør de gjerne hvordan de ønsker at du kan støtte de. Ofte kan det være nok bare å lytte og vise forståelse. Det kan også være viktig å oppfordre de til å søke hjelp.
Hvis man blir møtt med motstand
Som nevnt prøver mange å skjule overspisingen, og kan bli satt ut når noen andre tar det opp. Noen kan da reagere med å nekte for det eller bli irritert. Dette betyr ikke at man har gjort noe feil med å ta det opp, men personen føler seg gjerne sårbar og ønsker å beskytte seg selv. Understrek at du kun spør fordi du er bekymret og ønsker at de skal ha det bra. La de vite at du er der for de, om de har behov for å snakke om det, også på et seinere tidspunkt. Hvis samtalen kommer brått på kan en del nekte for det, men seinere ta det opp igjen og være mer åpen for å snakke. Da er det fint at de vet at du er en trygg person. Mange vi har snakket med kan uttrykke ubehag ved at andre tar det opp, men også lettelse over å endelig få snakket om det med noen.
Ta vare på deg selv
Det kan være vondt å se noen man er glad i, slite med overspisingsproblematikk. Det er allikevel viktig å huske på at det er kun personen selv som kan bestemme om de vil ta tak i problemet sitt eller ta imot hjelp. Det er heller ikke ditt ansvar å behandle andre, men man kan støtte de i å oppsøke helsehjelp. Å stå nær noen med overspisingslidelse kan til tilder være krevende, og det er viktig å også ta vare på en selv. ROS tilbyr også veiledning og støtte for pårørende.
