Hvordan få hjelp

For å få psykologisk behandling for overspisinglidelse, må man vanligvis henvises gjennom fastlegen, som videre kan henvise deg til en behandler på et DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) hvis man er mindreårig.

Mange kan synes det er ubehagelig å ta opp overspisingsproblematikken med fastlegen ettersom man kjenner på skam eller skyldfølelse over atferden. Dette er forståelig, men det er viktig å huske på at dette er en spiseforstyrrelse og en psykiske lidelse på lik linje med andre diagnoser, og ingenting å skamme seg over. Overspisingslidelse er ikke noe man har valgt selv, og de fleste vil trenge hjelp og behandling for å kunne bli bedre. Derfor er det svært viktig at du tar opp problematikken med legen, og jo tidligere man søker hjelp jo bedre.

Generelle råd til legetimen

• Ta med deg en venn eller et familiemedlem som kan støtte deg hvis du er bekymret for å gå alene.
• Skriv på forhånd ned det du ønsker å fortelle legen. Da kan du lettere huske det du vil si, selv om du blir nervøs eller stresset.
• Hvis man klarer, er det fint å være direkte og ærlig med legen. Du kan for eksempel si at du har lest om overspisingslidelse og at du kjenner deg igjen i mye, og ønsker hjelp med dette.
• Gi legen så mye informasjon som du kan. Fortell om hvor ofte du overspiser, hvor lenge det har pågått og i hvilke grad du opplever at du mister kontroll. Gi gjerne konkrete eksempler fra hverdagen din.
• Legg også vekt på i hvilke grad du opplever at overspisingen hemmer deg i hverdagen. For eksempel om det går utover ditt arbeidsliv, sosiale liv, helse eller livskvalitet.
• Ettersom overspising er en psykisk lidelse kan man også nevne de psykiske påkjenningene man opplever. Eksempler kan være; skam og skyldfølelse etter overspising, fortvilelse av å ikke ha kontroll, stress grunnet konstant tankekjør rundt mat eller påvirkning på selvbilde.
• Nevn også hvis du opplever fysiske problemer av overspisingen som kvalme, mageproblemer, hjertebank, pusteproblemer, vektendringer eller andre ting.
• Hvis du mistenker at du også har andre psykiske problemer som depresjon, angst, traumer eller lignende, kan dette også være viktig å nevne.
• Husk at legen er der for å hjelpe deg.

Mulige utfordringer

De fleste fastleger vil være forståelsesfull og ønske å hjelpe deg på best mulig måte. Dessverre opplever noen å møte på utfordringer, delvis ettersom overspisingslidelse fremdeles er i en prosess med å bli tatt i bruk i Norge og det mangler enda en del kompetanse på diagnosen. Vi vil ta for oss noen av utfordringene man kan møte på under, ikke for å gjøre noen motløs, men for at man kan være forberedt.

• Ikke alle fastleger har kunnskap om overspising eller vet hva det er.
• Noen fastleger tar ikke overspising på alvor, eller kan mene at man ikke har behov for behandling ettersom man ikke har høy/lav nok vekt.
• Hvis man har en høyere vekt vil en del fastleger heller fokusere på dette, og gi hjelp med kostholdsråd og livsstilsendringer, til tross for at dette ofte ikke er nyttig for personer med overspisingslidelse.
• Noen fastleger kan ønske å hjelpe deg med overspisingslidelse, men vet ikke om mulige tilbud eller er redd man vil bli avvist på DPS.

Det er viktig å forklare at overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulimi, og at man trenger psykologisk behandling for dette. Overspisingslidelse er også en psykisk sykdom og alvorlighetsgraden er ikke avhengig av vekt. Helsedirektoratet har også en sterk anbefaling om at overspisingslidelse skal behandles med psykoterapi hos voksne¹ og med familiebasert behandling for barn.²

Husk at hvis du opplever at fastlegen ikke viser forståelse eller tar deg på alvor, har man alltid rett til å bytte fastlege.

Diagnosen er under implementering

En utfordring med overspisingslidelse er at diagnosen ikke er tatt i bruk enda i Norge, til tross for at den har vært i bruk i USA siden 2013. I det nye diagnosesystemet; ICD-11, er overspisingslidelse oppført som en egen diagnose, men Norge bruker fremdeles den gamle versjonen; ICD-10. World health organization ferdigstilte ICD-11 i starten av 2022. ICD-11 er under implementering i Norge nå, men det kan ta opptil flere år før arbeidet er ferdig.  

Fremdeles rett til hjelp

For å ha rett til psykologisk behandling i det offentlige, må man vanligvis ha en diagnose. Overspisingslidelse kan enda ikke settes som en egen diagnose, men personer med denne problematikken kan ifølge Helsedirektoratet³ få diagnosen F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser eller F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse⁴ og gjennom dette ha rett til hjelp. Helsedirektoratets prioriteringsveileder, som legger føringer for hvem som skal prioriteres for behandling og hvor raskt man har krav på å få hjelp, nevner derimot kun anoreksi og bulimi, og ikke overspisingslidelse. Det vil bety at flere med overspisingslidelse ofte kommer lengre bak i køen, og det vil variere fra ulike DPS’er, om hvem som har ressurser til å tilby behandling. Etter stor pågang under covid-pandemien, opplever flere DPS’er nå mindre pågang fra personer med spiseforstyrrelser, og det kan tenkes at det blir lettere å komme til.

Andre psykiske diagnoser

En stor andel personer med overspisingsproblematikk opplever også andre psykiske problemer, som depresjon, angst eller PTSD. For mange kan det være lettere å få innvilget behandling for disse diagnosene, hvis de i stor grad påvirker en i hverdagen. Selv om man går i behandling for andre psykiske lidelser, kan det være viktig å si ifra om man sliter med overspisingsproblematikk. Noen behandlere kan ha ressurser og kompetanse til å hjelpe med overspisingslidelse i det samme behandlingsforløpet. Andre behandlere vil ønske å kun fokusere på diagnosen du er henvist for. For mange kan overspisingsproblematikken bedres hvis man tar tak i andre psykiske problemer som påvirker følelser, selvbilde, relasjoner og problemløsning. For noen vil overspisingen derimot være så framtredende, at man opplever det vanskelig å ta tak i andre ting, før man får stabilisert dette. Dette er viktig å eventuelt formidle til behandler.

Hva hvis man ikke får hjelp?

Det kan oppleves vondt å få avvist henvisning til behandling eller ikke oppleve å bli tatt på alvor av helsepersonell. Husk at dette ofte ikke har noe med deg å gjøre, men at annerkjennelsen av overspisingslidelse går sakte framover og at det fremdeles mangler kunnskap og ressurser. Heldigvis går det riktig vei, og vi håper at det blir flere og mer tilgjengelige behandlingstilbud etter at ICD-11 er innført.

ROS tilbyr også rådgivning for personer med overspisingsproblematikk, som er gratis og uten krav til henvisning. En del med mildere overspisingsproblematikk kan også oppleve selvhjelpsprogrammer eller selvhjelpsbøker som nyttig.