Hvordan foregår behandling?

Behandling for overspisingslidelse kan foregå på ulike måter avhengige av hvilke behandling eller helseinstitusjon man benytter seg av. Behandlingsformer basert på kognitiv atferdsterapi er mest utbredt, men også andre terapier med fokus på emosjonsregulering og relasjonelle mønstre, har vist god effekt. Følgende er en beskrivelse av vanlige elementer som ofte inngår i behandling for voksne med overspisingslidelse.

Psykoedukasjon

Behandling vil ofte inneholde opplæring i ulike mekanismer som opprettholder og påvirker overspisingen. Behandler kan forklare sammenhengen mellom tanker, mat og følelser, i tillegg til sultresponser, kroppslige reaksjoner eller andre elementer som er viktig for personen å forstå. Normalisering av ulike type atferd og forklaring av at mange andre kan slite med det samme, kan også hjelpe med å dempe noe av skamfølelsen rundt overspisingen. Noen behandlere gir også informasjon om kosthold, og hvordan unngå å spise på måter som gjør personen mer sårbar for overspising.

Faste måltid

Kvinne som spiser

Stabilisering av måltidsmønster er et viktig element i behandling. Går man lenge uten mat, kan man bli sårbar for overspising, og forskning viser at de som spiser jevnt har færre overspisignsepisoder.1 Dette er også viktig for å unngå en ond sirkel hvor man overspiser, skammer seg og derfor spiser lite neste dag, før man igjen blir sulten og overspiser. Mange som overspiser over lengre tid, opplever også forstyrret sult- og metthetssignaler, som gjør det vanskeligere å lytte til kroppen. Å spise etter klokken og etablere en jevn måltidsrytme, kan bidra til å gi mer regelmessig sultfølelse, og å skille sult fra andre følelser.

Legge vekk fokus på vekt

Til tross for at mange med overspisingsproblematikk blir møtt med råd om å spise mindre, trene mer, eller gå på ulike dietter, er dette vanligvis ikke et fokus i behandling. Overspisingslidelse er en psykisk lidelse og må behandles deretter. Ofte kan det å slanke seg, spise i stort underskudd eller ha stort fokus på kropp og vekt, forverre overspising. De fleste vil derfor bli anbefalt å først fokusere på å behandle overspisingsproblematikken, før man seinere ved eventuell behov kan arbeide med vektendring. Etter å ha behandlet overspisingslidelsen har man som regel en mye bedre forutsetninger for å legge om kostholdsvaner eller arbeide med helsefremmende atferd.  

Måltidsdagbok

Kvinne som skriver i en notatbok

Behandler kan ofte be personen om å loggføre daglige måltid, spesielt overspisingsepisoder. Fokuser her er vanligvis ikke på hva personen spiser eller kalorier, men å kartlegge når, hvor og hvorfor personen overspiser, og utforske følelser og tanker som oppstår i løpet av dagen. Dette kan gi innsikt i mønstre man har rundt overspising og bidra til å forebygge sårbarheter og triggere.

Problemløsning

Når man har mer innsikt i hva som utløser overspisingen, kan man jobbe med å forebygge episoder, eller håndtere trangen til å overspise på mer hensiktsmessige måter. En måte er å utforske andre strategier enn mat for å dekke behov man har. Hvis man overspiser fordi man føler seg ensom, kan man problemløse hvordan bygge opp nettverket, bli kjent med nye eller ta opp igjen kontakt med gamle venner. Hvis man overspiser grunnet frustrasjon over partner, kan man problemløse rundt måter å forbedre kommunikasjon og grensesetting.

Tanker og følelser

Kvinne som sitter på gulvet og ser fortvilet ut

En del kan oppleve at når de begynner å begrense overspisingen, avdekkes vonde tanker og følelser de tidligere har døyvet med mat. Det kan være nyttig å få hjelp til å prosessere og håndtere disse følelsene og tankene. Andre personer kan ha behov for å jobbe med tankemønstre som gjør en sårbar for overspising, som for eksempel «alt eller ingenting»-tenkning eller svært kritiske tanker mot seg selv.

Andre elementer

Andre elementer som kan vektlegges i behandling kan være:

  • Fokus på å øke selvmedfølelse og dempe skam
  • Bedre relasjoner personen har, og hjelpe de å benytte seg av støtte i nettverke sitt
  • Utforskning av kroppsbilde og forhold til vekt
  • Bearbeide traumer eller andre vonde erfaringer personen har med seg
  • Verktøy for å stå i ubehagelige følelser
Referanseliste
  1. Masheb, R. M., Grilo, C. M., & White, M. A. (2011). An examination of eating patterns in community women with bulimia nervosa and binge eating disorder. The International Journal of Eating Disorders, 44(7), 618–624. https://doi.org/10.1002/eat.20853 ↩︎

 

Psykolog som ser på pasient