Bør man slanke seg når man har en overspisingslidelse? 

Hvis man ender opp med å overspise når man går på diett, er det lett å skylde på seg selv. Men hva om det heller er dietten som har skylden? Fravær av kontroll rundt mat, kan lett føre til tanker om at man må skjerpe seg og bli enda strengere med hva man spiser og ikke spiser. Flere med overspisingsproblematikk opplever også å bli møtt av helsevesenet med slanketips eller forslag til dietter. Dette til tross for at Helsedirektoratets retningslinjer¹ anbefaler å først fokusere på å behandle overspisingslidelsen, og unngå å fokusere på vektreduksjon, noe som samsvarer med anbefalingene også i andre land.²

Nedenfor vil vi gjennomgå hvordan slanking, dietter og fokus på vektreduksjon kan gjøre en sårbar for overspisingsproblematikk.

En ond sirkel

Flere med overspisingsproblematikk opplever at de kommer inn i et mønster hvor de overspiser, for så å spise svært lite på dagtid neste dag, helt til de blir uutholdelig sultne på kvelden og ender opp med å overspise igjen. Overspisingsepisoden er ofte etterfulgt av en følelse av skam og lovnader til seg selv om å skjerpe seg neste dag. Dette mønsteret kan også utspille seg over lengre tid, med flere måneder med streng diett og lite mat, etterfulgt av lengre perioder med overspising og mangel på kontroll. Det blir en ond sirkel, som opprettholder spiseforstyrrelsen; restriksjon fører til overspising, og overspising fører til skam og skyldfølelse som igjen fører til restriksjon.^3,4

Når man opplever kontrolltap rundt mat, kan tanken om å spise nok og jevnt føles skummel, men regelmessige måltider kan forebygge overspisingsepisoder. Forskning viser at de som spiser jevnlige måltider har mindre overspisingsepisoder.⁵ Det å etablere et fast spisemønster er også ofte en viktig del av behandling for personer med overspisingslidelse.

Biologiske mekanismer 

The «restraint theory» (Restriksjonsteorien) presentert av Herman og Mack (1975)⁶ brukes ofte som en forklaringsmodell for hvordan overspisingslidelse kan utvikles og opprettholdes. Når matinntaket styres av kognitiv kontroll og ikke er basert på kroppslige signaler som sult og metthet, kan kroppen aktivere biologiske prosesser som fører til en sårbarhet for overspisingsepisoder.

Kroppen din skiller ikke mellom når du følger en trendy restriktiv diett og når du er utsatt for hungersnød. Hvis du ikke får nok næring og kroppen tror du er i trøbbel, vil den gjøre det den kan for å hjelpe deg å overleve. Dette kan innebære en trang til å overspise, fordi kroppen ønsker å sikre seg mest mulig mat når den først har mat tilgjengelig, i tilfelle det kommer en ny «hungersnød». Dette observeres blant annet hos personer som har vært utsatt for sult over lengre tid, for eksempel krigsfanger som returnerer etter krig. Studien viser at krigsfangene var sårbare for å utvikle overspisingsproblematikk, som deretter kunne vedvare over flere år.⁷

Hvis man prøver å holde pusten, vil kroppen kjempe mot og til slutt tvinge deg til å gispe etter luft. På en lignende måte kan kroppen kjempe imot når den ikke får nok tilgang på mat.

Sammenlignet med de som ikke prøver å gå ned i vekt, spiser personer på slankekurer mer når de blir eksponert for mat gjennom syn og lukt.^8,9

Når kroppen tror vi mangler tilgang på mat flyttes tankene naturligvis over på mat og matrelaterte bekymringer, dette ser man også ved at de som slanker seg oppgir mer tankekjør og opptatthet av mat.⁴

Dietter og slanking kan fungere som en opprettholdende mekanisme, men også som en utløsende faktor for overspisingslidelse.¹⁰ Personer som rapporterte at de var på diett, hadde større sannsynlighet for å utvikle overspisingsproblematikk 5 år seinere.¹¹ Risikoen økte videre ved tilstedeværelse av dårlig selvbilde, kroppsmisnøye og depressive symptomer.^11,12

Alt eller ingenting 

Hva ville du gjort hvis noen fortalte deg at fra i morgen fikk du aldri mer lov til å spise is? De fleste hadde gått hjem og spist masse is uavhengig av om man var sulten eller om det var det man hadde lyst på. Det er jo din siste sjanse! Dette fenomenet kalles «the last supper» effekten,¹³ hvor strenge regler om å kutte ut visse matvarer fører til økt trang for å spise samme matvare. Mange kan også oppleve en trang til å spise opp alt av den «forbudte» matvaren i huset, slik at de kan starte med «blanke ark».

En interessant studie viser hvordan personer som har en tendens til å følge dietter, kan enda opp med å spise større mengder enn de som ikke går på diett.¹⁴ I et eksperiment ble både personer som gikk på diett og de som ikke gjorde det, fortalt at de skulle få smake på flere typer iskrem. De ble delt inn i 3 grupper, hvor gruppe 1. ble tilbudt to milkshakes, gruppe 2. ble tilbudt 1 milkshake, og gruppe 3. ble tilbudt ingen milkshake før iskremsmakingen skulle begynne.  De av deltakerne som ikke gikk på diett, spiste mest iskrem når de ikke hadde drukket milkshake tidligere. For personene som gikk på diett, var det derimot motsatt; de som gikk på diett som fikk milkshake og iskrem, spiste en markant større total mengde enn de på diett som kun fikk tilbudt is.

Dietter med strenge regler og «forbudte» matvarer kan raskt føre til en følelse av mislykkethet ved «regelbrudd». Når man opplever å ikke ha kontroll, og føler seg mislykket, er det mange som gir opp og tenker at ettersom de uansett ikke klarte å holde seg til dietten sin kan de like gjerne  bare slippe all kontroll over matinntaket. Det blir en “alt eller ingenting” tankegang, hvor man enten følger dietten perfekt eller så kan en sjokoladebit ekstra føre til at man faller av lasset, og ender opp med å spise mye mer. Ofte kan en slik tankegang gå fra en dag til den neste – at man tenker at i morgen skal jeg fortsette på dietten, men dagen i dag “er det bare å glemme”.

Strenge regler fører også til mer vonde følelser som skam og mislykkethet, når man spiser noe “forbudt”. Dette kan føre til at man fortsetter å spise eller overspiser, for å håndtere de vonde følelsene som dukker opp når man først har spist noe «forbudt», noe som igjen kan utvikle seg til en ond sirkel.

Et mer fleksibelt og variert kosthold hvor mat ikke er «feil» eller «forbudt», og hvor man har medfølelse med seg selv, er ofte mer effektivt for å få bukt med overspisingen. 

Sult og metthet 

Både dietter som gjør at man unngår å spise når man er sulten, og overspisingsepisoder hvor man fortsetter å spise etter at man er mett, kan forstyrre kroppens signaler. Dette kan føre til at man får utfordringer med å kjenne igjen metthet, eller å skille sult fra vaner- eller emosjonell spising.¹⁰

Det kan også være utfordrende å skille fysisk sult fra emosjonell sult når man stadig spiser mindre mat enn kroppen trenger. En sårbar situasjon for mange er når de kommer hjem fra jobb, er sliten, allerede har brukt mye viljestyrke, føler seg stresset etter en lang dag, og er alene og kjenner på ensomhet. Er man da i tillegg svært sulten, blir det enda vanskeligere å unngå å overspise. Ved å spise jevnt og nok slik at man får dekket den fysiske sulten, er det lettere å vite når man spiser basert på følelser eller vaner, og også ta tak i denne atferden. Nok mat som gir energi til hjernen gjør den også bedre rustet til å stå i ubehagelige følelser og endre tankemønstre som kan være viktig for å endre overspisingsatferd. 

Er slanking alltid skadelig? 

Selv om rigide dietter og slanking ofte kan gjøre personer mer sårbare for overspising, betyr det ikke at alle som går på diett vil utvikle en overspisingslidelse eller oppleve de samme konsekvensene som er beskrevet ovenfor. Det er også stor forskjell på dietter, og i denne artikkelen refererer vi mest til typiske restriktive og rigide trend dietter. Forskning tyder på at kontrollert vektreduksjon i tett samarbeid med lege og fleksible livsstilsendringer, ikke nødvendigvis er forbundet like sterkt med den samme risikoen for overspising.¹⁵ Det virker også som personer som driver med mer ekstrem regulering av mat og vekt, eller som i tillegg har mye kroppsmisnøye eller lavere selvbilde, er mer sårbare for å utvikle overspisingsproblematikk etter å ha gått på diett.^11,12

Generelt bør man være forsiktig med rigide dietter, og det å ha et stort fokus på vektnedgang. For å få bukt med overspising, er det beste man kan gjøre å spise nok og jevnt, samt å øve seg på å ha et mer avslappet forhold til kropp og mat. Etter at man har blir frisk fra overspisingslidelsen vil man ofte være bedre rustet til å eventuelt fokusere på endring av kosthold, livsstil eller vekt hvis dette er nødvendig.